1. juli 2022 får Norge en åpenhetslov. Det innebærer at en rekke norske virksomheter nå blir pålagt ved lov å kartlegge egen risiko for å bryte menneskerettighetene gjennom å gjøre aktsomhetsvurderinger, samt å være åpne om og rapportere hvordan virksomheten jobber for å ivareta sin plikt til å respektere menneskerettighetene.
Mer presist heter loven «Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold». Norge er ikke det eneste landet i Europa som har et slikt regelverk på trappene. Andre eksempler er et planlagt EU-direktiv om selskapers plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger, i Tyskland er man i ferd med å utarbeide en lov om selskapers plikt til å gjøre aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeden, Frankrike fikk sin aktsomhetslov i 2017 og Stor-Britannia har en lov for anti-slaveri.
Hendelser å lære av
Et eksempel på en hendelse som har vært med å drive frem nye regelverk som åpenhetsloven er Rana Plaza; bygningskollapsen i Bangladesh i 2013, der mer enn 1100 mennesker døde. Dette er et tragisk eksempel på hvordan det kan gå når blant annet korrupsjon og menneskerettighetsbrudd inntreffer samtidig.
Bangladesh er et land med høy grad av korrupsjon og med svake institusjoner. I Rana Plaza var det brukt minimumsløsninger med tanke på bygningsstandard. Det var blant annet brukt dårlige materialer og korrupte kontrollører valgte å se bort fra risikoen ved dette. Det var ikke fokus på HMS, det var fravær av kontroller eller due diligence fra kunder og arbeiderne jobbet under i slavelignende forhold. Mange av dem var blant annet innlåst i bygget.
Et annet eksempel som ligger nærmere oss geografisk som tidligere er blitt omtalt i Teknisk Ukeblad, er en ulykke som skjedde på Crist verft i Gdynia i Polen, der det ble avdekket at det var brukt nordkoreansk underleverandør ved verftet, i oppdrag for en norsk skipsbygger. En av arbeiderne brant i hjel under oppdraget.
Med jevne mellomrom kommer også saker opp i media som omhandler uverdige arbeidsforhold for arbeidere i bygg- og anleggsbransjen hva gjelder lønnsnivå, arbeidstider, boforhold osv.
Virksomheter omfattet av loven
Loven gjelder for større virksomheter hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Loven gjelder også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge og som er skattepliktige til Norge.
Med større virksomheter menes virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5, for eksempel børsnoterte selskaper, eller som på balansedagen overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:
1. salgsinntekt: 70 millioner kroner
2. Balansesum: 35 millioner kroner
3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.
Ca. 9000 norske selskaper kommer til å være omfattet av loven. Ved vurdering av om en virksomhet overstiger disse tersklene skal et konsern vurderes som en enhet.
Det er viktig å presisere at loven vil kunne ha en betydning for virksomheter som ikke selv er pliktsubjekter etter loven, for eksempel fordi man må hjelpe en kunde som er pliktsubjekt å oppfylle sine forpliktelser, gjennom å dele informasjon om egen risiko, egne systemer for leverandøroppfølging osv. med kunden.
Tre overordnete plikter
- Den første er plikten til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger. En virksomhet må identifisere det som er deres største risikoer for brudd på menneskerettigheter. Faktorer som kan være relevante å se til i vurderingen er hva slags type samarbeidspartnere man har, hva slags type produkter og / eller tjenester man leverer, i hvilke land man gjør forretninger og om disse har iboende høy risiko for menneskerettighetsbrudd osv.
Det er verdt å presisere at aktsomhetsvurderingen skal knyttes til risiko for påvirkning på omverdenen, ikke påvirkningen på virksomheten selv. For aktører innen bygg og anlegg vil det for eksempel være hensiktsmessig å vurdere lønnsnivå og arbeidsvilkår for anleggsarbeidere i leverandørkjeden, herunder sikkerhet for arbeiderne. Deretter må virksomheten vurdere hvilke avhjelpende tiltak som kan iverksettes for å forhindre at brudd skjer.
- For det andre er virksomheten forpliktet til å redegjøre årlig for det arbeidet den gjør med å forhindre menneskerettighetsbrudd, herunder i egen leverandørkjede. Denne skal publiseres på virksomhetens nettside. Virksomheten skal med andre ord redegjøre om det som kommer ut av aktsomhetsvurderingen den har gjort; det er dette virksomheten må vise åpenhet om.
- Den tredje hovedforpliktelsen handler om å svare ut henvendelser virksomheten mottar. Ihht. åpenhetsloven kan enhver kan be om informasjon knyttet til hvordan virksomheten jobber med å redusere negative konsekvenser virksomheten potensielt kan ha. Det kan for eksempel være spørsmål knyttet til tilblivelsen av et produkt eller utførelsen av en tjeneste. Virksomheten skal gi informasjon innen rimelig tid og senest innen tre uker etter at informasjonskravet er mottatt, med visse unntak. I enkelte tilfeller kan kravet om informasjon avlås, for eksempel dersom den etterspurte informasjonen gjelder opplysninger om personlige forhold. Det er også straffbart å bryte en lovbestemt taushetsplikt.
Forbrukertilsynet vil føre tilsyn med loven og vil få myndighet til å ilegge virksomheter tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved manglende etterlevelse av kravene i loven. Sanksjonene i loven er ikke der for å sanksjonere menneskerettighetsbrudd, men for å bidra til åpenhet. Det er med andre ord manglende åpenhet i henhold til pliktene i loven som er det som kan sanksjoneres.
Implementering i egen virksomhet
Et fornuftig sted å begynne i arbeidet med åpenhetsloven er å bruke eksisterende compliance-system og de rutiner som allerede måtte være på plass i virksomheten. Et compliance-system består som oftest av elementer som en tydelig retning satt av virksomhetens ledelse (såkalt «tone fra toppen»), rutine for å gjennomføre risikovurderinger, implementering av styrende dokumenter tilpasset virksomhetens risiko knyttet menneskerettighetsbrudd, opplæring av relevant personell, gjennomføring av revisjoner osv. Compliance-systemet bør nå videreutvikles slik at det hensyntar de nye pliktene som vil følge av åpenhetsloven.
