Advansia er inne på alle rammeavtalene med Fornebubanen som beskrives som et av de mest komplekse samferdselsprosjektene i regionen. Denne T-baneutbyggingen er den største i Norge siden de store utbyggingene av T-banen på Oslos østkant på 1960- og 70-tallet.
– Fornebubanen innebærer en utvidelse av det eksisterende banenettverket fra Majorstuen til Fornebu, med en beregnet reisetid på rundt tolv minutter på strekningen. I tillegg til å fungere som endestasjon, vil Fornebu stasjon være en base for verksted og lagringsplass for togsett, sier Stein Egil Seter fra Advansia, som er prosjekteringsleder for råbyggentreprisen av denne delen av prosjektet.
Til sammen skal det bygges 110 000 kvadratmeter med betong i en byggegrop som skal romme både t-banestoppet og basen. Over banen skal det legges til rette for en bærekraftig og fremtidsrettet byutvikling langs strekningen.
Store mengder løsmasse har blitt hentet ut
– Per nå har vi tatt ut rundt 400 000 kubikkmeter med løsmasse og 600 000 kubikkmeter med utsprengt fjell på Fornebu. Dette skal bli til 50 000 kvadratmeter med byggegrop og 40 000 kvadratmeter med bygg. Det er prosjektert at arbeidet vil ta tre og et halvt år, og det er nå intensiv jobbing for å nå fristen, sier Stein Egil.
Han beskriver prosjektet som både spennende og komplekst, og det er særlig to hensyn som gjør prosjektet utfordrende.
– Fornebubanen legges under bakken, men på overflaten skal det komme en helt ny bydel hvor det er regulert for 10 etasjer over bakken, og inntil to etasjer under terrenget. Det betyr at ganske tunge betongkonstruksjoner skal ligge over våre. Dette må vi dimensjonere for. Det vil blant annet kreve mye i forhold til armering og optimalisert utnyttelse av betongtversnittet. For det andre bygger vi i en grop, som på det laveste punktet ligger åtte meter under havnivået. Det innebærer at det er ganske mye innsig av grunnvann gjennom fjellet, og løsmassene og forkastningene i byggegropa, forklarer han.
Av den grunn lager de nå en injeksjonsskjerm for å beskytte gropen mot inntrengning av grunnvann.
Et prosjekt med høy klimaprofil
Siri Bjørkedal Ringstad er teknisk byggeleder for konstruksjon på råbyggentreprisen, og synes at omfanget og volumet på hvor mye betongmasse som skal inn i byggegropen er det som gjør prosjektet spennende. Samtidig fremhever hun fokuset på klima og bærekraft.
– Fornebubanen har en høy klimaprofil som betyr at det stilles krav om hvordan betongkonstruksjonen skal utføres. Blant annet er det valgt å bruke en lavkarbonbetong i klasse A for å gi et lavest mulig utslipp. Forskjellen fra andre prosjekter er også volumet på betongmassen som skal støpes til Fornebubanen. Omfanget er betydelig større sammenliknet med andre prosjekter og da gir små justeringer positive resultater på klimagassregnskapet, forteller Siri.
Hun forklarer at fokuset på klima og bærekraft også kommer til syne på byggeplassen: – Vi stiller eksempelvis krav til at entreprenøren bruker fossilfrie anleggsmaskiner i så stor grad som mulig. Det betyr at elektriske maskiner skal brukes når det er tilgjengelig, og hvis ikke dette er mulig skal det brukes biodiesel.
Advansia bistår på flere fagområder
– Advansia er inne på alle rammeavtalene med Fornebubanen og leverer prosjekt-, prosjekterings-, byggeledelse, kontrollingeniørtjenester og andre prosjektadministrative tjenester. For eksempel har vi akkurat nå fagressurser innen prosjektledere som følger opp arbeidet fra ferdigstilt prosjektert underlag, via anbudsutlysning til overtakelse. I tillegg har vi kontrollingeniører som følger opp tunellbygging, SHA-rådgivere for å følge opp HMS på byggeplassen, prosjekteringsledere og dokumentkontroll, forteller Aleksander som er oppdragsansvarlig for Fornebubanen fra Advansia.
Det er anslått at byggefasen på råbyggentreprisen, med innledende grunnarbeid, vil starte på nyåret i mars/april.
– Om tre og et halvt år skal vi være ferdig med å støpe tunellportalen inn til servicetunellen og hovedtunellen ved Fornebustasjon. Slik tidsplanen ser ut nå er det også beregnet at banen i sin helhet skal stå klar for åpning i 2029, sier Stein Egil.
