- Dette er det største investeringsprosjektet innen utbygging, noensinne, i Trondheim kommune, sier Elin Randli, prosjektleder for Trondheim kommune. Nidarvollprosjektene omfatter byggingen av Nidarvoll barneskole, Sunnland ungdomsskole, et rehabiliteringssenter, idrettshall og kunstgressbane. I tillegg til å være det største investeringsprosjektet innen utbygging i kommunen, er det også et omfattende bærekraftsprosjekt som satser tungt på om- og gjenbruk av materialer.
Både Nidarvoll og Sunnland skole har over tid stått på Trondheim kommunes liste over bygg med store investeringsbehov. Nå bygges det en sammenhengende bygningsmasse som skal bli det nye skolebygget til de to skolene. Skolene skal etter planen ha en kapasitet på 1000 elever, og utbyggingen inkluderer både en ny idrettshall, et nytt kulturskolesenter, oppgradert skolegård med fotballbane, samt trafikkhåndtering. Ifølge Randli skal de to skolene ferdigstilles vinteren 2023, med innflytting sommeren 2024.
Høy standard i forhold til teknikk og opptrening
I tillegg til de to skolene omfatter prosjektet byggingen av et helt nytt rehabiliteringssenter. Dette senteret skal etter planen ferdigstilles våren 2023, med innflytting høsten samme år.
– Rehabiliteringssenteret vil være et tilbud for personer som har vært utsatt for ulykker, og som kommer direkte fra St. Olavs hospital. Ideen er at pasienter skal få mulighet til å være på senteret i tre uker med opptrening, før de får reise hjem, sier Jan Tore Herfjord, assisterende prosjektleder fra Advansia. Han har ansvar for å følge opp kvalitet, fremdrift, endringer og tillegg i forbindelse med senteret.
Rehabiliteringssenteret vil bestå av 72 plasser for korttidspasienter, med høy standard i forhold til teknikk og opptrening. Bygget vil inkludere fire saler for opptrening.
Høye klima- og miljøambisjoner
Nidarvoll prosjektene har også høye klima- og miljøambisjoner, og beskrives som ett av Trondheim kommunes største bærekraftsprosjekter. – I tillegg til at byggeplassen er delvis utslippsfri, satser vi også på et ganske spesielt energikonsept for den nye barne- og ungdomsskolen. Konseptet går ut på at vi etablerer en felles energisentral for begge byggene med intern transport av felles energi og varmtvann. Utover dette har vi også store ambisjoner om å om- og gjenbruke så mye som mulig, sier Randli.
På Nidarvoll har man gjenbrukt minst 80% (vekt) av byggavfallet. I tillegg skal det legges til rette for at minst 25 % av møbler, anleggsutstyr og lignende går til ombruk.
– Prosjektet har inkludert rivingen av to store helseinstitusjoner, og i den forbindelse har vi tatt vare på materialer som betongelementer, servanter, vasker, brannskap og garderobeskap. Dette skal gjenbrukes på skolene og i det nye rehabiliteringssenteret, forteller Herfjord. Han viser eksempelvis til at teglstein fra de gamle byggene skal forbrennes, og brukes i lekearealet til barna på den nye skolen. I tillegg har sykesenger blitt sendt til Kongo og Ghana.
Må tenkte nytt
- For oss i kommunen har det vært viktig med en bevisstgjøring om miljøaspektene ved prosjektet. En av måtene vi ønsker å gjøre dette på, er at elevene ved de nye skolene skal kunne bruke prosjektet som en del av deres læring om utslipp og miljøtiltak, forklarer Randli.
Hun peker imidlertid på at det å satse tungt på klima og miljø i slike prosjekter kan være dyrt. – Vi har fått søkt om en del midler fra både Enova og Miljødirektoratet. Det å gjennomføre prosjekter med høye klima- og miljøambisjoner tar også lenger tid, og har gjort at vi må tenke nytt. Dette gjelder særlig i forbindelse med gjenbruk av materialer, avslutter Randli.
