Mennesker på flukt, klimakrise, teknologiutvikling, energikrise og kriger og konflikter som det er flere og mer av enn på mange år gjør det krevende for hemmelige tjenester å forutse hva som vil skje på kort og lang sikt. Ikke bare er dette drivere som gjør det krevende for de hemmelige tjenestene å forutse endringer i trusselbildet, men de bidrar også til å øke trusselnivået hos norske virksomheter.
Fire overordnede trusler som preger trusselbildet
Haugstøyl har lang og omfattende erfaring fra Politiet og over ti års ledererfaring fra PST. Han peker nå på at det særlig er fire overordnede trusler som påvirker trusselnivået til norske virksomheter.
– For det første er trusselen fra statlige aktørene fortsatt ansett som den mest alvorlige. Etterretningstrusselen fra Russland har også økt etter at krigen brøt ut i Ukraina. Ifølge PST er det ventet at russisk etterretningen både fysisk og digitalt vil intensiveres opp mot norske virksomheter. I tillegg er det forventet at ulovlig anskaffelsesvirksomhet vil øke i de kommende årene. Sett i en norsk kontekst vil dette særlig handle om ulovlige anskaffelser av norsk teknologi.
Samtidig understreker Haugstøyl at vi ikke må glemme terrortrusselen. – Dette er en trussel det kan være lett å glemme når vi står ovenfor omfattende etterretningsaktivitet. Vi så senest i fjor sommer at denne trusselen er høyest reell. Selv om terrortrusselen klassifiseres som moderat så er det en alvorlig trussel på et ganske høyt nivå.
Se samtalen mellom Jack Fischer Eriksen og Arne Christian Haugstøyl
En forskyvning i bruken av etterretningsmetoder
Nylig ble 15 russiske etterretningsoffiserer under diplomatisk dekke utvist fra Norge. Det kan også påvirke etterretningstrusselen. Men på hvilken måte påvirker det trusselen i dag og på lang sikt?
– Russland har alltid hatt tradisjon for å skjule sine etterretningsoffiserer gjennom diplomatisk dekke. Som diplomat er det imidlertid en del begrensninger for hvilken aktivitet som kan bedrives. I dette tilfellet, hvor UD har valgt å sende hjem 15 russiske etterretningsoffiserer, mener han dette vel så mye handler om en endring i den politiske viljen til å markere seg overfor russiske myndigheter, som faktiske bevis på etterretningsaktivitet fra disse 15, ut over det som har blitt akseptert i Norge tidligere.
Haugstøyl mener at arbeidsforholdene for russiske offiserer under dekke har vært krevende etter invasjonen av Ukraina.
– Selv om etterretningstrusselen kanskje vil bli noe redusert på kort sikt, er det viktig å ikke la dette bli en sovepute. Russlandsbehov for å drive etterretning i Norge har aldri vært større. Vi må derfor kunne forvente å se en forskyvning i bruken av etterretningsmetoder. Cyberangrep blir særlig trukket frem som en metode som vil øke i omfang. Økt bruk av cyberangrep krever nemlig ikke folk på bakken. Det er også billigere og i større grad fornektbart enn menneskelig innhenting.
Økt interesse for nordmenn på reise i Russland eller russiske tredjeland
Av den grunn jobber Advansia med en rekke norske virksomheter for å sette fokus på cybersikkerhet. Konkret bistår Haugstøyl virksomhetsledere med å gjennomføre risikovurderinger og analyser, samt trusselvurderinger og bevisstgjøring om trusselforståelse slik at virksomheter i større grad kan stå imot denne type angrep.
– En siste ting å være oppmerksom på gitt dagens trusselbilde er innsidetrusselen. Haugstøyl mener interessen for nordmenn med tilgang på sensitiv informasjon, på reise i Russland eller det russerne anser som trygge tredje land vil øke. . Norske virksomheter bør være ekstra oppmerksomme på dette når ansatte skal reise til disse landene. Det vil ikke være utenkelig at nordmenn vil bli satt under press for å gi informasjon. En annen utsatt gruppe er russiske borgere eller andre med famile i Russland. De er sårbare og vi vil trolig få flere saker der denne kategorien ansatte opplever å bli presset og truet til å samarbeide med russiske etteretningstjenester, mener Haugstøyl.
Les mer om hva Advansia tilbyr av tjenester på trusselvurdering og kontraetteretning her.
