Navn: Njål Rosingaunet
Utdannelse: Mastergrad i Administrasjon og organisasjonsvitenskap fra Universitetet i Bergen, med fordypning innen sikkerhetsstyring fra Sør-Afrika.
Tidligere roller og arbeidssteder: Har arbeidet med ulike fagdisipliner innen sikkerhetsstyring både i det offentlige og private, blant annet i Forsvaret, Teleplan, Riksrevisjonen og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Brenner for: Å gi selskaper råd om sikkerhetsspørsmål, og bidra i utviklingen av offentlige og private virksomheters evne til å ivareta helhetlig sikkerhetsstyring.
– Sikkerhetsstyring er de systematiske aktivitetene som iverksettes for å oppnå og opprettholde et bestemt sikkerhetsnivå i et selskap, forklarer Njål. Han er sikkerhetsrådgiver i Advansia, og bistår og rådgir selskaper om sikkerhetsstyring for å styrke deres evne til å styre på risiko. Hvorfor mener Njål at selskaper bør sørge for en god sikkerhetsstyring, og hvilken kobling er det mellom sikkerhetsstyring og samfunnssikkerhet?
Som sikkerhetsrådgiver bistår Njål både offentlige og private selskaper med å utvikle evnen til å ivareta en helhetlig sikkerhetsstyring. – For å lykkes med sikkerhetsstyringen må denne være godt samordnet med selskapets styring for øvrig, forklarer han. Av den grunn er det viktig å bygge ned de tradisjonelle siloene innen styring som kan ha utviklet seg over tid, innleder Njål.
En helhetlig tilnærming for å styrke sikkerheten
Formålet med sikkerhetsstyring er å oppnå og opprettholde et bestemt sikkerhetsnivå for de verdiene som virksomheten har et behov for å beskytte. Det vil være en styrke for sikkerhetsarbeidet dersom virksomheten klarer å ta et helhetlig grep om sikkerhetsstyringen. En bør søke å styrke fellesnevnerne innen virksomhetsstyring, økonomistyring, styring av HMS (helse, miljø og sikkerhet), kvalitet, informasjonssikkerhet, personvern og forebyggende sikkerhet i henhold til sikkerhetsloven. - Jeg mener at det skal lønne seg å investere i sikkerhetsarbeid, og ikke bare som et resultat av fravær av uønskede hendelser. En mer helhetlig tilnærming til sikkerhetsarbeidet vil eksempelvis kunne gi økonomiske besparelser i form av effektivitet og økt konkurransekraft, sier Njål.
Akkurat nå bistår han kunder med å utvikle prosesser og verktøystøtte for å være i samsvar med ISO-standarden 27001:2017 Ledelsessystem for informasjonssikkerhet og sikkerhetslovens krav og føringer. - Min arbeidshverdag er full av spennende prosjekter for kunder i ulike bransjer. Det å få mulighet til å bli kjent med kunnskapsrike og dyktige kollegaer i offentlige og private selskaper som brenner for faget og virksomheten sin setter jeg stor pris på!
Njål synes det er spennende å jobbe med kunder som er åpne for å tenke nytt rundt sikkerhetsstyring. Det kan være krevende å overbevise ledere om å investere tilstrekkelig med tid og ressurser på området. – Det å tilpasse, utvikle og implementere prosesser og rutiner er viktig for å oppnå helhetlig sikkerhetsstyring. Det kan være vanskelig å skape varig endring i et selskap dersom lederforankringen mangler, forteller Njål.
Sikkerhetsstyring som en sårbarhet innen samfunnssikkerhet
Njål fremhever at et selskaps sikkerhetsstyring må ses og forstås i sammenheng med sikkerheten i samfunnet generelt. – Samfunnssikkerhet kan forstås som samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner (liv og helse, natur og kultur, økonomi, samfunnsstabilitet og demokratiske verdier og styringsevne) og setter liv og helse i fare, forklarer Njål. Samfunnssikkerheten favner både safety og security. Slike hendelser kan være utløst av naturen, som feil i tekniske systemer eller som resultat av menneskelige feil eller bevisste handlinger.
– Jeg mener at håndteringen av Covid-19 pandemien har vist oss at sikkerheten i samfunnet er avhengig av at alle virksomheter, store som små, evner å utøve god sikkerhetsstyring for å kunne opprettholde drift selv under større og langvarige påkjenninger, sier Njål. Han viser til at et selskaps evne til sikkerhetsstyring både kan være en sårbarhet og en styrke for samfunnssikkerheten og statssikkerheten. – Virksomheters manglende sikringstiltak for hjemmekontorløsninger i den første perioden av pandemien vurderer jeg på som en sårbarhet, mens virksomheters bidrag i å tolke og regulere smitteverntiltak tenker jeg har bidratt til at Norge ikke har hatt de store smittespredningene som vi har sett i andre land, avslutter Njål.
