Beredskapsundersøkelsen for 2021 viser at 8 av 10 bedrifter ikke kjenner til konseptet totalforsvaret og bare 1 av 5 bedrifter anser seg for å ha en kritisk samfunnsfunksjon.
Pandemien kan ha bidratt til å belyse den begrensende kunnskapen norsk næringsliv har om sin egen rolle i totalforsvaret – og hva som må til for å stå sterkere i kommende kriser.
I 2018 kom fellesutgivelsen Støtte og samarbeid: En beskrivelse av totalforsvaret i dag (2018) fra Justis og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Arbeidet ble avsluttet i 2020 og er en beskrivelse av myndighetenes forutsetninger for at konseptet har livets rett. Hva er status i dag etter ett år med pandemi?
Formålet med Beredskapsundersøkelsen 2021 var å undersøke status for beredskapen i norsk næringsliv og forholdet til nasjonal beredskap og totalforsvaret. Funnene er interessante.
Totalforsvaret
Undersøkelsen viser at 8 av 10 bedrifter ikke kjenner til konseptet totalforsvaret, uavhengig av størrelsen på bedriften. Konseptet er altså lite kjent i næringslivet uten at det isolert sett trenger å vekke bekymring. Videre viser undersøkelsen at kun 1 av 5 bedrifter anser seg for å ha en kritisk samfunnsfunksjon. Dette kan være et mer urovekkende funn. For det første er det et alvorlig funn dersom virksomheten faktisk har en kritisk samfunnsfunksjon uten å være klar over det. I et slikt tilfelle er det nærliggende å påstå at det vil påvirke den enkelte bedrifts motivasjon til å sikre sine leveranser i et samfunnsfunksjonsperspektiv. Dette kan få en direkte effekt på totalforsvaret. For det andre er myndighetenes forutsetning for et viktig bidrag til totalforsvaret brutt og den store «planen» hules ut.
Videre viser undersøkelsen at det er en avhengighet i tjenesteleveranser som kan påvirke totalforsvaret. Ved å bruke pandemien som et eksempel viser undersøkelsen hvordan prosessene i samfunnet (totalforsvaret) er avhengig av at alle bidrar. 4 av 5 store bedrifter har opplevd utfordringer knyttet til produksjon av varer eller tjenester som følge av Covid-19. Av disse mener 6 av 10 at dette er grunnet svikt hos underleverandører. Selv om det er usikkerhet for hvor mange av disse store bedriftene som er av kategorien kritisk samfunnsfunksjon, viser undersøkelsen at 3 av 10 bedrifter ikke vet om de er underleverandører til bedrifter som er underlagt sikkerhetsloven. Dette er indikasjoner på at det er relativt lav bevissthet på bedriftenes rolle i den store «planen». I hvilken grad den enkelte bedriftsleder anser dette som et viktig funn er usikkert.
For styresmaktene derimot, og effekten av totalforsvaret, er dette et vesentlig funn. Det er i styresmaktenes interesse at flest mulig bidrar til totalforsvaret – med sine tjenesteleveranser og ikke minst gjennom sysselsetting – alle er en del av en helhet.
Har du en plan?
Det er således et behov for at flest mulige bedrifter, i størst mulig grad, er forberedt med beredskaps- og kriseplaner for å sikre sine leveranser i et samfunnsfunksjonsperspektiv. Av de store bedriftene er det generelt en høyere andel som har planer sammenlignet med de små bedriftene. Likevel er andelen bedrifter som har planverk svært lav for de scenariene som er skissert i undersøkelsen. Tallet for visse scenarier er så lavt som mindre enn 1 av 10. På spørsmål om det eksisterte en plan for en pandemi viser undersøkelsen at kun 1 av 10 hadde det, men for de som hadde det opplevde nesten 8 av 10 at denne var relevant for Covid-19. Det indikerer at det å ha en plan er vesentlig bedre enn å ikke ha en plan, naturlig nok?
Beredskaps- og kriseplaner tjener således både virksomheters isolerte behov og behovet for sikkerhet i et samfunnsperspektiv. I en totalforsvarskontekst er dette vinn-vinn. Dette er i myndighetenes interesse og fokus på sikkerhet bør premieres. Våre myndighetene bør vurdere insentiver for å bedre disse forholdene – det holder ikke med bare å informere.
Fakta:
Totalforsvaret er en fellesbetegnelse for det militære forsvaret og den sivile beredskapen i Norge. Begrepet omfatter gjensidig støtte og samarbeid mellom sivil og militær side for å forebygge, planlegge for, og håndtere kriser i fred, sikkerhetspolitiske kriser, væpnet konflikt og krig.
Kilde: https://www.dsb.no/reportasjearkiv/sammen-for-et-tryggere-norge/
