Kan arkitektur også være kriminalitetsforebyggende? Jeg har snakket med NRK om drivere innen kriminalitet, og hvordan forebygge kriminalitet og viktigheten av å fremme gode lokalsamfunn.
I plan og bygningslovens paragraf 3-1, er det et krav om å planlegge for å fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet. Det er kanskje lettere sagt enn gjort i praksis, men en god start ville være at analyser av sikkerhet – og kriminalitetsbildet får en større plass i planprosessene.
Vi vet en god del om ensomhet, og vi vet en del om boforhold og trangboddhet, vi vet en god del om vedvarende fattigdom og vi vet en god del om kriminalitetsbildet og trender.
God folkehelse forebygger kriminalitet ved at sårbare barn blir fanget opp tidlig.
Det burde motivere til å se på hvordan vi håndterer folkehelsa i bokvalitet og planleggingen av attraktive og gratis møteplasser utenfor hjemmet når hjemmet kanskje ikke alltid strekker til. Det krever at flere fagfelt snakker sammen – kriminologer, arkitekter, sosiologer, politi og byplanleggere, og ikke minst – at brukerene selv blir tatt med i planleggingen for å få et eierskap til omgivelsene slik at tiltak og prosjekter kan svare ut konkrete behov.
Jeg ble spurt under intervjuet om jeg ser mye jeg irriterer meg over, og ja - off the record – hele tiden. Mye av det fordi jeg ser konturene av en ovenfra-og-ned-planlegging der noen krever noe som de tror noen andre trenger. Andre ganger ser jeg ting som helt åpenbart er gjort med de beste intensjoner, men som jeg vet ikke vil fungere fordi det sannsynligvis ikke blir brukt til ”et hyggelig sted å trekke seg tilbake til”, men snarere kommer til å bli et velfungerende åsted for kriminelle handlinger. Så har man de løsningene av midlertidig karakter, hvor de tilfører området kvaliteter og attraksjoner for å bøte på den pågående og negative aktiviteten, som salg av narkotika, og disse installasjoner og tiltak blir brukt til den ønskede aktiviteten noen timer hver dag før det igjen overtas av den uønskede aktiviteten som ellers foregår i området.
Politiet er generelt flinke til å kommunisere kriminalitetsbildet, hva slags utfordringer og behov som er til stede, og hvordan utviklingen går, men beslutningstakere er kanskje ikke så flinke til å bruke informasjonen i videre planleggingsarbeid.
God boligarkitektur og velfungerende og attraktive byrom kan være med på å fortrenge uønsket aktivitet ved å lage fungerende rammer rundt sårbare barn. Det er et behov for permanente steder og aktiviteter, og med tilstedeværelse av voksenpersoner.
>Hør hele programmet her<
