Når politiet aksjonerer, er det fordi det har oppstått en hendelse. Gjerningspersonen selv har kanskje allerede vært innom skolehelsetjenesten, barnevern eller familievernkontoret uten at dette har hatt effekt. De samfunnsøkonomiske konsekvensene er høye.
Ikke i min bakgård
Den største driveren for negativ effekt på boforholdene er akkumuleringen av beboere med vedvarende lav inntekt og med få muligheter til sosial og økonomisk mobilitet.
Det skrives mye om Grønland i disse dager fordi mange av driverne for negativ utvikling opererer relativt fritt blant lokalbefolkningen. Disse driverne er med på å hindre strategier for områdeløft og enkelttiltak.
Når særlig sårbare familier med vedvarende lav inntekt bor i små leiligheter omkranset av introverte og udefinerte byrom hvor hvem som helst kan ta seg til rette, kan veien til nærmeste voksenperson og rollemodell være lang.
Behovet for tilhørighet kan være veien inn i en kriminell løpebane for sårbare barn som siver ut i samfunnet der hjemmene ikke har ressurser til å demme opp.
Utryggheten mange føler, er lett å forstå. Verst er det for beboerne selv, men signaleffekten er tydelig og konsekvensene betydelige når områdene hverken er attraktive å ferdes i, bosette seg i eller investere i.
Sporadiske fysiske tiltak
Det gjøres allerede mye godt sosialt og regulerende forebyggingsarbeid i Oslo. Dugnadsånden og frivilligheten i Norge er stor, og tilliten til myndighetene er høy.
De fysiske tiltakene som har vært gjort i årenes løp, derimot, bærer preg av å være sporadiske, temporære og lite målrettede i et helhetlig og langsiktig perspektiv.
I stedet har man tilbudt installasjoner og aktiviteter som hverken er satt i sammenheng eller analysert godt nok til å vite om virker.
Popup-plantekasser i Olafiagangen er plaster på et hjerteinfarkt. Det er feil diagnose, og det er feil medisin.
Vi har visst at Vaterlandsparken ikke fungerer som annet enn opphold for uønsket aktivitet, som fortrenger positive innslag – ikke omvendt.
Vi tillater at den lukkede baksiden på Oslo Plaza ikke gir noe tilbake til sine omgivelser, og vi vet at det er utfordringer med å koble boligområder på store kollektivpunkter og trafikkmaskiner.
Fagmiljøene vet dette, men det skjer allikevel, og veien til reparasjon synes utydelig.
Bydelene bygger den robuste byen
Det er enkelt å flytte de ytre og håndgripelig problemene, men den beste investeringen for å dyrke frem robuste samfunnsdeltagere som ikke siver inn i kriminalitet, er å dekke behovet for stabile og trygge oppvekstvilkår.
Det er ikke sikkert at fotballbaner kan demme opp for kriminalitet, men det gjør noe med folks tiltro til prosessene dersom de uteblir.
Når boligfortetting prioriteres over flater til barn, bidrar dette til å øke forskjeller.
En by er et hele, men vi feiler ved å behandle byen stykkevis og delt, uten å ta med barn som variabler.
Kunnskap om byutvikling og kriminalitetsforebygging finnes, men den operasjonelle politikken som sikrer forutsigbarhet, uteblir.
Denne kronikken ble publisert i Aftenposten, 13.08.2023.
