Tonje Skinnarland, generalmajor (p) og spesialrådgiver i Advansia
Alvoret er nå – alle må ta ansvar
Alvoret i verdensutviklingen treffer oss alle gjennom daglige saker i alle medier, men har vi i Norge forstått hva det betyr for oss, og har vi nødvendig «sense of urgency»? Totalberedskapsmeldingen er tydelig og signaliserer at tiden med dyp fred er over. Samtidig oppfatter jeg at den norske debatten er forsiktig i retorikken. Det sitter langt inne å snakke om krig.
Det er verdt å merke seg forskjellen i retorikken rundt de norske egenberedskapsrådene utgitt av DSB og den svenske versjonen som er mye tydeligere på at befolkningen må være forberedt på krig. Vi skal ikke skremme, men vi må heller ikke underkommunisere alvoret.
Mange av tiltakene som foreslås i Totalberedskapsmeldingen er omfattende. Noen krever strategier, lov- og forskriftsarbeid. Andre krever omfattende finansiering som ikke er forpliktet enda. Derfor er det svært positivt at det legges en langtidsplan for sivil beredskap og nasjonal sikkerhetsstrategi. Det er på høy tid!
Et av tiltakene er forslag til ny lov om grunnsikring av samfunnsviktige funksjoner. Den vil treffe næringslivet bredt og blir viktig for å sikre at samfunnet fungerer i fred, krise og krig. Vi kan derimot ikke lene oss tilbake og vente på at disse rammene kommer på plass. Det er alvor nå og det haster!
Alle må ta ansvar i egen virksomhet og gjøre raske grep med de rammer og forutsetninger som eksiterer, samtidig som det jobbes langsiktig med gode analyser og beslutningsgrunnlag for det som krever mer.
Det starter med bevissthet
Totalberedskapsmeldingen vektlegger motstandskraft og totalforsvar i situasjoner der noen har intensjon om å skade oss. Totalforsvarskonseptet, som innebærer gjensidig støtte og samarbeid mellom forsvarssektoren og sivile sektorer i hele krisespekteret, ligger fast. Det som er historisk nytt, er det tydelige fokuset på samfunnssikkerhet i krise og krig. Samtidig fremheves behovet for et mer motstandsdyktig sivilsamfunn mot tilsiktede handlinger som også rammer i fredstid.
I tillegg poengteres viktigheten av beredskap mot utilsiktede hendelser som naturkatastrofer, større ulykker, bortfall av strøm og vann. Dette vil utgjøre en del av det helhetlige bildet i en krigssituasjon og dermed forsterke omfanget av konsekvensene. God totalberedskap handler om tiltak for å styrke forebygging, beredskapsplanlegging, krisehåndtering og konsekvenshåndtering i hele krisespekteret. Det starter med bevissthet og forståelse av trussel- og risikobildet.
Eierskap er helt sentralt
Eierskap handler om at virksomheter forstår sin rolle i totalberedskapen og tar sitt ansvar – og særlig hos ledere. Uten eierskap i toppledelsen, vil ikke sikkerhets- og beredskapstiltak gis nødvendig prioritert, finansiering eller innsats. Ledere må sette fokus på å bygge en beredskapskultur der øvelser er en viktig motor for testing og videreutvikling av krisehåndtering og beredskapsplaner.
Det handler om samfunnsansvar, men vel så mye om å beskytte egen lønnsomhet i en krevende verden. Styrket beredskap for det verste – gjør oss i stand til å håndtere det meste!
