Dette vil vise at CO2-håndtering kan gjennomføres trygt og effektivt for verdenssamfunnet.
-Reisen har vært lang og det har vært mange små steg frem til der vi er i dag. Det har vært mye dugnad og egeninnsats for å holde liv i prosjektet – med relativt begrensede ressurser. Vi er utrolig stolte over at vi nå får Stortingets tillit til å realisere dette prosjektet, innleder Per Brevik, bærekraftsjef for Norcem og Heidelberg konsernet i Nord-Europa.
Norcem og HeidelbergCement Nord-Europa har en visjon om null utslipp av CO2 fra sine produkter i 2030 sett i et livsløpsperspektiv. -For å nå visjonen må CO2-fangst implementeres, sier Brevik.
En industri med tung miljøpåvirkning
Sementindustrien står i dag for 5-8% av de totale CO2 utslippene i verden. Over 50% av produksjonen foregår i Kina og her ligger de største mulighetene til reduksjon i et globalt perspektiv, men potensialet er også stort i Europa hvor sementindustrien har et utslipp på over 100 Mtonn CO2.
I Norge er andelen 2%. Prosjektet ved Norcem Brevik vil redusere Norges totale utslipp med ca. 1%, og fange ca 50% av egne. I praksis betyr det at 400 000 tonn CO2 skal fanges fra røykgasspipene i Brevik, gjøres om til væske og transporteres på egnede skip til mellomlager i Øygarden og deretter transporteres videre gjennom rørledning til Johansen-formasjonen, sør for Troll i Nordsjøen.
Norge tar lead i reduksjon av CO2
«Alle» har øynende på hva som nå skjer i Norge. Prosjektet vil ikke isolert sett løse de globale klimautfordringene, men vil definitivt få ballen til å rulle i riktig retning. Med denne investeringen vil Norge og HeidelbergCement konsernet markere at CO2 fangst kan være et sentralt virkemiddel for å redusere klimagassutslippene.
Det er store forventninger til at prosjektet hos Norcem Brevik skal bidra til teknologiutvikling (best available technology), og læring slik at investeringskostnadene ved de neste sementfabrikkene kan reduseres betydelig.
-Dersom andre virksomheter følger Norcem Brevik sitt eksempel vil det bidra til å nå både nasjonale og globale klimamål, fortsetter Brevik.
Det begynte med en vill ide
Ideen til karbonfangstanlegget ble unnfanget i 2005 og initiativtagerne ble sett på som utradisjonelle som i det hele tatt tenkte i disse baner. Norcem Brevik, som samarbeidet tett med en lokal høyskole og forskermiljø, samlet de riktige ekspertene. Prosjektet ble skissert samme året som Gassnova ble etablert.
-Ettersom ingen hadde gjort dette tidligere, ble det på mange måter et nybrottsarbeid. I samarbeid med Gassnova og Tel-Tek (nå del av SINTEF) fikk vi i 2005 delfinansiering for å kunne gå i gang med første screening av potensiale og muligheter. Vi gjennomførte en skrivebordstudie hvor teknologimuligheter og kostnader for ulike alternativer ble belyst. På grunn av mangel på finansiering og behov for teknisk, økonomisk og politisk modning, ble rapporten og videre arbeid lagt litt «på vent», forteller Brevik.
Finansiering fra myndighetene og Aker Solutions teknologi bidro til taktskifte
I 2010 bestemte Norcem seg for å se på mulighetene igjen. De fikk støtte fra ECRA (European Cement Research Academy) for å kartlegge om CCS var noe for sementindustrien. Utredningen resulterte i en søknad til Gassnova om støtte til et testprosjekt (testing av 4 ulike teknologier på reell røykgass). Kostnadsrammen var på 100 MNOK; Gassnova innvilget en støtte på 75 MNOK og de resterende 25 MNOK investerte Norcem Brevik.
Aker Solutions hadde på dette tidspunkt utviklet sin aminteknologi og testet denne ved flere applikasjoner nasjonalt og internasjonalt. De ville gjerne teste et pilotanlegg hos Norcem Brevik, og hadde da den antatt mest modne teknologien til bruk for fangst av CO2.
-At Aker Solutions ble med på laget, bidro til et taktskifte i prosjektet, fortsetter Brevik.
Et prosjekt med stor kompleksitet krever god prosjektstyring
-I forbindelse med utarbeidelse av konseptfasen i 2017 ble det tydelig for oss at vi trengte støtte på prosjektstyring, dette var mer komplekst enn noe vi hadde håndtert tidligere. Advansia hadde et godt omdømme, relevant tilbud og ble valgt etter en minikonkurranse blant flere tilbydere. Vi fikk raskt en god kjemi med Advansia, og de ble en viktig samarbeidspartner for å nå prosjektmålene slik at vi kunne fokusere 100% på prosjektgjennomføring, forteller Brevik.
Advansia har hatt et omfattende ansvar i prosjektet som blant annet inkluderer prosjektledelse, teknisk prosjektering, kvalitetssikring, sikkerhetsvurderinger, risikohåndtering, grensesnittskoordinering, kontraktsstrategi, dokumentstyring og ikke minst all rapporteringen som et «politisk prosjekt» som dette krever.
- Vi er opptatt av å forstå og tilpasse prosjektledelsen til industrikulturen. Ikke minst er det viktig å planlegge og styre aktiviteter for å sikre de ufravikelige krav om full produksjon i alle faser av prosjektet med unntak av planlagte, nødvendige stans. Vår helhetlige tilnærming og kompetanse på sementproduksjon, CO2 teknologi,
prosjektledelse, prosjekteringsledelse, myndighetsprosesser og nettverk har vært avgjørende for å lykkes, sier Kjetil Flaatedal, leder for seksjon Industri og Bærekraft i Advansia.
God samhandling i gjennomføringsfasen er avgjørende
Med finansieringen på plass går prosjektet nå inn gjennomføringsfasen. Det er et sterkt bransjelag Norcem Brevik tar med seg for å etablere demonstrasjonsanlegget. Anskaffelsen er kompleks og Norcem Brevik har tildelt rammeavtaler til flere sterke aktører. - Advansia er en av disse og har på grunn av sitt lange engasjement i tidligere faser de beste forutsetninger for å tilføre gjennomføringsprosjektet verdifulle bidrag innenfor flere kategorier av kompetanse som Norcem har etterspurt, sier Brevik.
-Vi er stolt over at Norcem Brevik gir oss i Advansia tillit til å bidra til å realisere prosjektet i fullskala. Vi tror på samhandling og gleder oss til å gjennomføre dette sammen med både Metier OEC, Multiconsult, Norconsult og Sweco m.fl. Sammen skal vi sikre at produksjonen kan gå som normalt og at verdenssamfunnet vender blikket mot Norcem Brevik og Norge. Dette blir et vesentlig bidrag i kampen med å redusere klimagassutslippene, avslutter Flaatedal.
