Hittil har vi observert tre gjennomgående reaksjoner på den nye strategien: glede over at strategien er lansert, applaus for at det er satt ambisiøse mål, og oppfordring til at det nå er handling som gjelder. Vi har i likhet med mange andre sett frem til lanseringen av ny digitaliseringsstrategi, i håp om at dette viktige området får en ny giv og en tydelig retning for det nasjonale arbeidet.
Oppsummert mener vi at målene er ambisiøse og det loves et taktskifte. Men på tross av mange gode enkelttiltak, synes vi ikke innholdet i strategien leverer helt på det den legger opp til. Det er veldig bra at vi nå både har en egen minister og et departement som skal sørge for sterkere gjennomføring og koordinering av digitalisering i offentlig sektor. Vi håper imidlertid at strategien som nå er lagt frem bare er et startpunkt og at ministeren etter hvert, og med god hjelp fra alle som kan bidra, blir enda tydeligere på hvordan vi skal nå målene. Veien videre krever at vi tar valg, prioriterer tydelig og setter handling foran utredning.
Her er fem refleksjoner vi ønsker å trekke frem.
1) Målene – er det et taktskifte for å bli verdens mest digitaliserte land?
Målet om å bli verdens mest digitaliserte land i 2030 skal måles ut fra OECD Digital Government Index. Per 2023 er Norge på fjerdeplass, bak Sør-Korea, Danmark og Storbritannia. Hva betyr egentlig målet og er dette det vi ønsker oss? Hva kreves egentlig for å "gå forbi" Sør-Korea, og vil de investeringene som kreves for å nå dette målet være den riktige prioriteringen når det kommer til den digitale omstillingen av samfunnet vårt?
Det som er positivt og som vi er helt enige i, er at det trengs et taktskifte for å være et digitalt samfunn i verdenstoppen. Og slik vi oppfatter det, er det avgjørende at denne strategien faktisk legger opp til et reelt taktskifte i arbeidet med digitalisering, særlig i og av offentlig sektor. For at dette skal realiseres trenger vi i større grad en tydelig retning, klare prioriteringer og flere endringer i dagens praksis.
2) Digitalisering i det offentlige – sterkere styring eller nye utredninger?
Regjeringen ønsker sterkere styring og samordning på tvers av sektorer og virksomheter for å få til bedre digitalisering av offentlig sektor. Dette tror vi er riktig og viktig. Vår erfaring fra flere offentlige digitaliseringsprosjekter er at grunnleggende utfordringer knyttet til styring, finansiering, prioritering og koordinering mellom ulike aktører må tas tak i. Hva skjer for eksempel når «noen» ikke ønsker å bli styrt? Her savner vi tydeligere svar på hvordan styringen skal bli sterkere og koordineringen skal bli bedre. Vi tenker at digitaliseringsministeren kunne benyttet anledningen, til å vise oss enda tydeligere hvordan dette skal styres annerledes fremover.
Strategien sier at «De økonomiske konsekvensene av målene og tiltakene i strategien må håndteres innenfor de ordinære budsjettprosessene», så nå venter vi med spenning på blant annet statsbudsjettet for å se om ambisjonene blir fulgt opp med finansiering.
Totalt sett forstår vi ambisjonen, men vi skulle ønske at strategien var mer offensiv fremfor at man i stor grad skal videreføre, vurdere og utrede.
3) Digital infrastruktur – på lag med EU
God digital infrastruktur er viktig, og god tilgang til bredbånd og mobildekning for Norges innbyggere er med på å sikre like muligheter for alle. Dette er en tydelig prioritering, og virker sentralt i regjeringens forståelse av det å bli verdens mest digitaliserte land.
Det fremstår som mer utydelig hva som er prioriteringene og strategien for den øvrige delen av vår digitale infrastruktur. Hva som er planen for nasjonale datasentre og hvordan offentlige virksomheter skal forholde seg til dette, må vi vente til en egen datasenterstrategi kommer, for å se.
Vi er tilhengere av at vi investerer i og utvikler fellesløsninger til bruk i offentlig tjenesteproduksjon. Derfor ble vi noe skuffet over at regjeringen nøyer seg med å utrede pliktig bruk av fellesløsninger.
Regjeringen lener seg her på det EU gjør, noe som er gjennomgående for mange områder i strategien. Det er bra i seg selv, men det sørger bare for at vi er med på det samme som alle andre i Europa er. Vi blir ikke verdensmestre av det.
4) Digital kompetanse – tar vi i bruk hele Norge?
Digital kompetanse blir ofte pekt på om et knapphetsgode, og er helt sentralt om vi skal bli verdens mest digitaliserte land. Vi synes at strategien kunne vært enda tydeligere på hvordan vi skal sikre at vi utdanner og tiltrekker oss dyktige mennesker med fremtidsrettet digital kompetanse.
I tillegg mener vi at det er helt avgjørende at vi i Norge benytter spesialistkompetansen næringslivet sitter på, hvis vi skal klare å realisere målene innen de neste fem årene. Og mye av denne kompetansen finnes i konsulentbransjen og er tilgjengelig nå. Hindre i å benytte denne, eksempelvis i form av begrensninger av innleie og styringssignaler om å ikke benytte konsulenter, bør derfor fjernes.
5) Personvern – viktig med barn og unge i fokus
Vi er spesielt fornøyde med at regjeringen fremhever viktigheten av personvern, og spesielt hensynet til barn og unge. Dette er i økende grad problemstillinger som kommer i kjølvannet av økt digitalisering, og må være en sentral del av arbeidet fremover. Her mener vi regjeringen fortjener ros for å fremheve dette.
Avslutningsvis sitter vi fortsatt igjen med mange spørsmål, men også med et sterkt ønske og vilje til å være med å bidra til at Norge blir verdens mest digitaliserte land.
.png)
